Apotek 1

Nå kan du bestille medisiner på nett i Norge.

Klikk her for å besøke apoteket

Vitus apotek

Bestill dine reseptpliktige medisiner hos Vitus Apotek.

Klikk her for å besøke apoteket

Sydenapoteket

Trenger du medisiner levert til Gran Canaria, Costa Blanca eller Costa Del Sol?

Klikk her for å besøke apoteket

Folat - Folsyre - Folacin

Mangel på folat kan spores tilbake til 1800 tallet da man ofte så pasienter med blodmangel. Selve vitaminet ble først oppdaget i begynnelsen av 1930 tallet av den engelske legen Lucy Wills, som var virksom i India. Men det var ikke før i 1946 at man klarte å fremstille stoffet i laboratoriene og kunne klassifisere det som et næringsstoff. Kjært barn har mange navn heter det jo og opp gjennom årene har folat gått under navnet Wills faktor, vitamin M, vitamin Bc og L. casei - faktoren. Slik ble det fordi man oppdaget dette vitaminet om og om igjen i ulike sammenhenger og i forskjellige eksperimenter. Tidligere har også navnet folacin vært brukt men i dag bruker vi oftest begrepene folat og folatsyre. avhengig av hvilken form vitaminet det er snakk om. Folat oksiderer lett og man regner med at mellom 50 og 95 prosent av alt folat i maten ødelegges ved tilberedningen. Folsyren er derimot reltivt stabil. I et næringsmiddel med pH verdi over pH 5 tåler folsyre 100 grader C i en times tid. Den syntetiske formen av folsyre kalles pteroylglutaminsyre, PGA, og er den formen av vitaminet som blir brukt ved beriking av næringsmidler (ikke i Norge).

Folat produseres av visse mikroorganismer og planter. Vitaminet tas opp i både tynntarmen og tykktarmen. Kroppen inneholder 2-3 mg folat og hvis maten vi ikke spiser ikke inneholder tilstrekkelige mengder fører det til mangeltilstand etter ganske kort tid.

KLIKK HER FOR Å BESTILLE FOLSYRE

Opptaket av folat øker i forbindelse med karbohydratene glukose som fines i alle karbohydratiske næringsmidler og galaktose som finnes i melk. Opptaket reduseres av forskjellige stoffer som f.eks gjær og bønner.

Funksjoner:
Navnet folat vil heretter bli brukt som et samlebegrep for vitaminet. Folat fungerer som koenzym i mange ulike prosesser og er nødvendig for produksjon av de nukleinsyrene som utgjør byggesteinene i vår genmasse, DNA. Celledelingen er altså avhengig av folat.

Folat er dessuten helt nødvendig for produksjon av hvite og røde blodlegemer.

Det er svært viktig at gravide kvinner får i seg tilstrekkelig mengder foliat siden det beskytter fosteret mot såkalte nevralrørsdefekter hvorav ryggmargsbrokk er mest kjent. USA godkjente beriking av kornprodukter med folsyre i 1998 for å minske faren for slike defekter. Dermed regnet man med at befolkningen i gjennomsnitt ville øke sitt daglige inntak av folsyre med 100 mg. Det har også vist seg å få en dramatisk innvirkning på amerikanske kvinner i fertil alder, 15 - 44år. Blodkonsentrasjonen er tredoblet fra 10,7 nmol/l til 28,6 nmol/l.

KLIKK HER FOR Å BESTILLE FOLSYRE

I Costa Rica begynte man av samme grunn å berike hvetemel med folsyre og andre næringsmidler i 1997 og maismel i 1999. Det har resultert i en vesentlig forbedring av folkehelsen. Før berikingen regnet man med at 25 prosent av alle kvinner i fertil alder led av mangel på folat. På to år minsket mangelen på folat hos dem med 87 prosent i forstedene mens den på landsbygda minsket med 63 prosent. Man har dessuten oppnådd en signifikant reduksjon av medfødte nevralrørsdefekter fra 9,7 per 1000 fødsler i årene 1996 - 2000. I 2002 begynte man å berike melken også og i 2003 var det risens tur. Hvis dette berikingsprogrammet lykkes kommer befolkningen i Costa Rica til å få i seg gjennomsnittelig 110 prosent av anbefalt daglig inntak gjennom beriket mat og det tilsvarer 437 mg.

Folat sammen med vitamin B12 inngår i omdannelsen av visse aminosyrer. Et eksempel er omdanningen av aminosyren homocystein som er skadelig for hjerte og blodkar til den ufarlige aminosyren metionin. Man har sett at et daglig inntak av 400 mg folat og 3 mg vitamin B6 minsker risikoen for hjerte og karsykdommer. Disse to vitaminene spiller en avgjørende rolle for kroppens arbeid med å redusere mengden homocystein i blodet. Man mistenker nemlig at homocystein øker faren for hjerte og karsykdommer ved å ødelegge åreveggene øke frekvensen av blodpropper og øke dannelse av glatt muskulatur i åreveggene, noe som gjør blodkarene trangere.

Folat er også involvert i rpoteinproduksjon i kroppen. Proteiner inneholder metionin og uten folat ville vi for det første ikke danne metionin og for det andre heller ikke danne proteiner. Videre spiller folat sannsynligvis en rolle i fettomsetningen ved å frigjøre kolin og betain som trengs for produksjon av fett. Kroppen trenger fettet for å danne cellemembran, transportere fettløselige vitaminer og sikre at hjernen og nervesystemet fungerer som det skal. Siden folat spiller en så stor rolle i nyfremstilling av DNA har man også med hell brukt vitaminet i utviklingen av legemidler mot kreft.

Helt fersk kunnskap tyder på at et høyt folat inntak kan redusere faren for brystkreft. Siden alkoholikere har et dårligere næringsinntak og derfor ofte mangler folat kan folat være spesielt viktig for kvinnelige alkoholikere nettopp for å redusere faren for brystkreft.

Mangel og mangelsymptomer:
Mage og tarmsykdom , diare, rød tunge, hodepine, tretthet, svakhet og søvnproblemer er noen av de kjente symptomene på folatmangel. Et lavt inntak av folat gir også problemer med celledelingen siden det gir kroppen mangel på byggesteiner til DNA. Særlig celler med rask omsetningshastighet blir skadelidende, de røde blodlegemene er et godt eks. på det. Når produksjonen av de svekkes blir følgen en type blodmangel som kalles megaloblastisk anemi. Allment dårligere vekst er også koplet til folatmangel. Visse forskere mener at mangel på folat er den vanligste forekommende vitaminmangelen blant mennesker.

I de senere år har man også fått øynene opp for at folat faktisk kan beskytte mot hjerte og karsykdommer. Høye nivåer av aminosyren homocystein i blodet øker faren for hjerteinfarkt og en av folatets oppgaver er som før nevnt å omdanne denne aminosyren til den uskadelige metionin.

Dagsbehovet:
Anbefalt inntak for både menn og kvinner er 300 mg daglig folat. Kvinner i fertil alder trenger noe mer, 400mg per dag.

Begrepene Dietary Folate Equivalents (DFE) brukes for å dekke alle former for vitaminet, også den syntetiske. Når man tar syntetiske folsyre i form av tilskudd og ikke i forbindelse med måltid kan kroppen oppta nesten 100 prosent. Når den konsumeres i beriket mat som korn og melk blir opptaket noe dårligere 85 prosent.

Man har kommet frem til at biotilgjengeligheten for syntetisk folsyre i beriket mat er 1,7 ganmger større enn det naturlige forekommende vitaminet i mat. Derfor bruker man nettopp omregningsfaktioren 1,7 når man snakker om folat.

Kilder:
Folat finnes i en lang rekke næringsmidler. Bønner, bananer, lever og grønne bladgrønnsaker som spinat, asparges og brokkoli er rike på folat. Egg, melk, appelsinjuice og nøtter er gode folatkilder. Magert storfekjøtt og poteter er ganske gode kilder og tilhører de næringsmidlene som bidrar mest. Problemet med tilberedt mat er dessverre at mye av folatet ødelegges.

Folat og prestasjon: 
Det finnes få studier som sier noe om folatets betydning for fysisk prestasjon men uansett er det fare for at folatmangel kan gjøre resultatene dårligere. Siden alle typer b vitaminer har sine funksjoner i stoffskiftet er det viktig å få i seg tilstrekkelig mengder folat.

Som tilskudd:
I enkelte tilfeller ser det ut som et tilskudd kunne være gunstig. Hvis man vet med seg selv at man spiser lite av de folatrike næringsmidlene kan en dagsdose i form av tilskudd være på sin plass. Kvinner bø rvære ekstra nøye med å få i seg tilstrekkelig mye folat både i en tid før og under graviditeten for å redusere faren for nevralrørsdefekter hos fosteret.

I USA anbefales det kvinner i fertil alder å innta 400mg folsyre som tilskudd eller i beriket mat utover det folatet som finnes naturlig i maten for å redusere faren for nevralrørsdefekter. Anbefalingen har sin vitenskapelige støtte i studier som viser at en signifikant reduksjon av risikoen for defekter koples til et inntak av 400 mg per dag i form av en multivitamintablett.

Toksisitet:
Det finnes ingen rapporter som sier at det folatet som finnes i maten kan virke skadelig, selv om man skulle få i seg veldig mye. Man antar at så mye som 5 - 10 mg daglig er ufarlig for ikke gravide kvinner. Virkningen av store doser på fosteret er ikke kjent.

Å overdosere folat gjennom kosten tror man ikke er mulig. De høyeste grensene som angis gjelder derfor den syntetiske folsyren PGA. Meget store doser av PGA kan nemlig påvirke effekten av legemidler som inneholder fenobarbitol, phenytoin og primidon. PGA har også forårsaket slaganfall hos pasienter som tar legemidler mot kramper . Disse legemidlene konkurrerer med folatet om opptak fra tarmen og opptak til hjernen og en forklaring på den negative effekten man har sett i forbindelse med inntak av legemidler kan altså være at legemidlet ikke når målorganet og derfor ikke kan virke etter sin hensikt. En annen alvorlig fare ved overdosering av syntetisk folsyre er at den helbreder den blodmangelen som oppstår ved en eventuell smangel på b 12 vitaminet men den helbreder ikke skaden som B12 vitaminet mangelen kan gjøre på nervene. Man kan alså si at syntetisk folsyre kan maskere b 12 mangelen slik at den ikke blir oppdaget før det har oppstått skader på nervene.

Øvregrenseverdi er satt til 1000mg folsyre utover det man får i seg med maten. 5000mg er alså dividert med fem for å kompensere for den store vitenskapelige usikkerheten når det gjelder mengder. Det er ingen vitaminberikning av mat i Norge.

 

 

 

Les om Biotin her

Les om Folatfolsyrefolacin her

Les om Niacin/B3 vitamin her (Kjent for å kunne kurere psykiske lidelser)

Les om Pantotensyre her

Les om B1 vitamin her

Les om Vitamin B 2 Riboflavin her

Les om B6 vitamin her

Les om B12 vitamin her

JustAnswer.com


Angstdempende medisiner (Info om medisin til behandling av angst) Klikk her for å lese om det

Antidepressiva medisiner (Info om medisin for depresjon) Klikk her for å lese om det

Antipsykotisk medisin (Info om medisin for psykose) Klikk her for å lese om det